Skål

Jeg sto i hele to timer før ei hyggelig dame svingte inn på bussholdeplassen i Hamar og fortalte at jeg sto på en plass som ikke var den beste, men at jeg heller burde stå langs E6. Høflig spurte jeg henne om hun kun svippe meg bort dit, og hun nølte ikke et sekund.

Ovenfor en rasteplass langs E6 ble jeg ikke stående mer enn femten minutter før en bil senket farten tydelig. Etter litt nølende kjøring svingte den heldigvis inn på rasteplassen. Sjåføren var ei jente fra Tønsberg som hadde vært på besøk hos ei venninne i Hamar. Dermed var jeg sikret hele veien til Skedsmokorset. Vi skravla og lo hele veien, og vi tok til og med en tur innom Espa Boller, hvor jeg for første gang kunne spandere! Etter en hyggelig time ble jeg sluppet av på Shell på Skedsmokorset og gikk opp og over brua for å stelle meg i busslomma.

Det tok noen før minutter før en jevnaldrende gutt stoppet og kjørte meg til Lillestrøm. I nærheten av stasjonen sto jeg heller ikke særlig lenge før to unge menn stoppet og spurte hvor jeg skulle. Fjellhamar, sa jeg, og de kjørte de meg helt hjem til stuedøra!

Etter en tur utenom det vanlige er jeg nå tilbake i en dyp lenestol med min egen pc på fanget! På ti dager har jeg bestått utfordringen å komme seg fra norges nordligste punkt til Fjellhamar uten å bruke en eneste krone av oppsparte penger! Jeg har vært i det ville, kalde, men det storslåtte Finnmark. Jeg har fisket og hygget meg i vakre Lofoten. Det har vært en tur jeg aldri kommer til å glemme. Menneskene jeg har møtt på veien har vært veldig hyggelige, og noen har utmerket seg spesielt!

Anledningen må benyttes til å takke alle som har hjulpet meg underveis. Jeg har tross alt levd på andres gavmildhet og gjestfrihet hele veien. Men det er slett ingen selvfølge at folk skal ta meg med i bilen. Det er aldeles ingen selvfølge å invitere fremmede på middag, fisketur og å tilby overnatting i sitt eget hus! Utallige kaffekopper har jeg fått av personer som ikke har tjent en krone på å slukke kaffetørsten min.

Å vite at noen leser det jeg skriver har også vært til stor glede underveis, og jeg har gledet meg med å dele opplevelsene fra turen! Personlig gir det meg en økt reiseglede, og jeg håper dere som har lest har funnet skriveriene mine interessante og spennende. Kanskje følger dere meg videre en annen gang også, for reiselysten er absolutt ikke slukket enda. Tusen takk!