Det skjedde ikke noe uventet den kvelden jeg var i Steinkjer, så jeg slo opp teltet på holmen under brua nærmest midt i sentrum. Heldigvis ble jeg kamuflert av noen busker, så jeg var nok ikke til bry for urbane trøndere med skinnvest. I løpet av natten gikk luften ut av liggeunderlaget, så det ble en hard start på dagen i den nord-trønderske byen, hvor det ikke var mye å foreta seg en onsdags. Jeg spiste varm havregrøt med firkløversjokolade til frokost, og det smakte faktisk veldig bra.

Mett i magen slo jeg ned teltet og fant veien til E&, hvor jeg stilte meg opp i en busslomme. Busslommen lå like etter en rundkjøring, så bilistene hadde lav fart når de passerte. Noen ga meg tommelen tilbake, andre smilte og noen ga et tegn til at de bare skulle et lite stykke. Jeg hadde nemlig skrevet “T.Heim” på et ark jeg holdt i hånden. Mange skjønner ikke at alle monner drar, og kjører bare rett forbi. Det gikk godt over en halvtime før en melketankbil fra Tine stoppet. Den trønderske mannen hadde henta melk på gårdene og skulle levere melka til en bedrift som produserte tørrmelk. På gulvet mellom meg og sjåføren lå det en boks med plastikkrør på størrelse med forminskede melkeglass. Jeg ble fortalt at det var prøverør som bruktes til å kvalitetssikre melka, og det var veldig fristende å spørre om jeg kunne være til hjelp med den jobben. Men det ble til at vi skravlet i vei om ting som hvertfall ikke hadde noe med melk å gjøre!

Så sto jeg i Levanger. Og da mener jeg i Levanger kommune, ikke sentrum. Langs E6 i Levanger kan det fort bli ensomt, da det ikke er annet å se enn noen sauer og noen åkerflekker. Heldigvis tok det ikke lange stunden før jeg ble plukket opp av et ungt par i nokså sporty bil. Selv er jeg ingen bilkjenner, men prøvde å virke interessert med å spørre om årsmodell og hestekrefter. Paret skulle til Stjørdal, men jeg takket for turen. Etter noen minutter svingte et svenskt par fra Åre inn på bensinstasjonen. De drev et eget kaffebrenneri i Åre, og praten gikk derfor om kaffetyper fra alle verdens kriker og kroker. Det arbeidsomme paret skulle inn til Trondheim sentrum, og slapp meg av på IKEA. Jeg er sikker på at jeg ble passert av hundre biler i løpet av den timen jeg ble stående. Med biler fulle av nyinnkjøte skittentøyskurver og annet inventar forsto jeg at det ville blitt vanskelig å få inn både sekk og gitar i tillegg.

Følelsen av sult trengte seg på, og jeg fant ut at jeg skulle bruke IKEA til det man har IKEA for: Å spise billige pølser. To wienerpølser senere tuslet jeg tilbake utkjøringen av den enorme parkeringsplassen. For første gang på turen ble jeg sittende i veikanten i stedet for å stå. Men det betydde ikke noe for det eldre paret som skulle til hytta si i Røros. De hadde sett meg i veikanten når de kom. Jeg ble sittende på i en time, før jeg hoppet av utenfor Støren Kro. Inne på kroa ligger det kjente Støren Bakeri, og her fikk jeg smisket meg til et wienerbrød og en kopp kaffe. Med kaffe og wienerbrød i magen, og et smil om munnen, plasserte jeg meg med gitaren over skuldra utenfor butikken. Størens innbyggere var tydelig takknemlige og glade for underholdningen, og nesten hver eneste passerende slang noen kroner ned i gitarbagen. Etter halvannen time kunne jeg telle kr 427,50 i mynter og spillejobben var slutt for den dagen. Jeg kjøpte noen pakker med nudler før jeg bestemte meg for å finne et sted å sove.

Ute bøttet det ned i store mengder, og det fristet ikke mye å slå opp teltet. Inne på Støren Hotell fikk jeg ordna meg overnatting i hotellets konferanserom. Med god albueplass sovnet jeg rundt midnatt.

I dag har jeg fått kaffe i hotellresepsjonen, og er snart klar for å finne veien tilbake til E6. Derfra går turen til Lillehammer, som er målet for dagen!

I nesten en time ble jeg stående å vente på haik.

Selv om mannen kjørte for Tine, pratet vi om andre ting enn melk.