Helt av meg selv våknet jeg litt over syv i dag tidlig. Jeg var ganske sulten og gikk derfor inn i hotellrestaturanten hvor jeg hadde blitt lovet frokost. Ferske rundstykker med marmelade skled lett ned sammen med to glass appelsinjuice. Magen ble mett, men kroppen ble trøtt og jeg gikk tilbake til rommet for å sove et par timer til.

I halv elleve-tiden “sjekket jeg ut” av hotellet og gikk tilbake til torvet jeg var kvelden før. Det var betraktelig flere folk der i dag, så jeg satt meg på en benk med gitaren i fanget, med håp om å få nok penger til en lunsj. Det var bare småpenger igjen i lomma, så jeg var nødt til å spille. Selv synes jeg at jeg lagde en munter stemning i den lille byen. Mosjøens innbyggere likte musikken, men det var allikevel et turistpar fra Oslo som sikret meg lunsjen. Bjørn, Ingebjørg og jeg ble stående og prate i et kvarters tid om tunge sekker, skeptiske bilførere og flotte områder i øst-Finnmark. Det hyggelige paret ga meg en kurv med jordbær og en 100-lapp før de ønsket meg lykke til videre på veien. Tusen takk!

Etter å ha kjøpt og spist lunsj stelte jeg meg i en busslomme langs E6. Klokken var ett. Det tok ikke mer enn ti minutter før en lastebil svingte inn på bussholdeplassen, som såvidt hadde plass til den store lastebilen med to vogner. Det luktet ganske stramt, men jeg skjønte hvorfor da sjåføren fortalte meg at han kjørte søppel fra Bodø til Trondheim. Igjen hadde jeg mulighet til å komme meg helt til Trondheim, men målet for dagen var Steinkjer, uten at det var noen spesiell grunn til det. Da vi kom til Snåsa skulle sjåføren ha seg en times pause, og jeg bestemte meg for å finne noen andre å sitte på med. En hyggelig 40-åring fra Grong ba meg bare lempe sakene inni bilen, for han skulle ned til Steinkjer. Hovedsaklig pratet vi om varmepumper og ekteskapsproblemer før vi plutselig befant oss i byen som var målet mitt.

På torvet var det nesten ikke folk, men jeg ble tipset om å spille ved kjøpesenteret, men heller ikke der var det menneskelig aktivitet av betydelig grad. Jeg gikk meg en tur i byen, før jeg fant veien ned til en holme der Snåsavannet renner ut i Trondheimsfjorden. Her kokte jeg meg litt tomatsuppe, men jeg ble ikke noe mettere av det. Tvert i mot. Ganske sentralt i Steinkjer ligger det et typisk gatekjøkken, og jeg ble veldig fristet av lukten som oste ut. Uforberedt gikk jeg bort til luka hvor man bestiller mat, og spurte om jenta på den andre siden av luka kunne spandere et måltid på meg. Hun smilte lurt og sa at jeg skulle få mat hvis jeg spilte en sang for henne. Sulten som jeg var dro jeg frem gitaren med en gang og sang “Gud, hvor du er deilig” for full hals utenfor gatekjøkkenet. Utrolig nok var jeg ikke det minste flau over hva jeg gjorde! Jeg fikk velge hva jeg ville ha. Det ble en 200 grams cheeseburger med pommes frites og ingefærøl. Mens jeg spiste pratet vi i vei om trønderske vaner, for hun hadde heldigvis en god del selvironi. Jeg takket for maten og fant veien til hotellet i byen for å skrive.

Om ikke noe uventet skulle skje, blir natten tilbrakt på holmen jeg har nevnt ovenfor.

Jeg tror jeg skapte god stemning i Mosjøen.

Det vennlige paret fra Oslo ga meg både jordbær og penger.