Ida

Halv elleve i går morges var jeg på plass utenfor Statoil i Andselv. Jeg hadde igjen 50 kroner fra spillingen på Nordkapp-platået, og pengene var tenkt å gå til innkjøp av en Statoil-kopp, så jeg alltid ville være sikret kaffe på min ferd sørover. Men da ville jeg også være blakk igjen. Helt blakk. Heldigvis tilbød en slektning av meg seg å spandere koppen på meg, så med 50-lappen trygt bevart i jakkelommen og varm kaffe i hånden rakte jeg tommelen ut fra kroppen.

Jeg ble stående langs E6 i 20 minutter. Da kom ei jente fra Fredrikstad kjørende inn på Statoil-stasjonen. Hun var bosatt i Tromsø, men var på vei til festlige lag hos noen venner som bodde like ved Lofoten. I to timer satt jeg ved siden av den livlige jenta med kort hår og tattoveringer på armene og vi hadde en artig kjøretur ned til Kongsvik, to mil før avkjøringen til Løddingen. I nye tjue minutter sto jeg før en mannlig lærer kom kjørende i en bil med kajakken på taket! Han kjørte meg til avkjøringen til Løddingen, og fortalte meg at det sikkert skulle gå greit å få haik videre derfra, ettersom nå kom det også biler som hadde tatt ferge fra Skutvik til Løddingen. Han hadde så rett!

Det hadde knapt gått fem minutter før en familie på seks fra Nederland kom kjørende i bobilen sin, og plukket meg opp. Helt fra Løddingen til Svolvær gikk praten om alt fra matvarepriser til norsk fisk. De var nemlig på fisketur i Norge, og hadde store forventninger til Lofoten. Fryseboksen skulle fylles, og det var hovedsaklig stor torsk de var ute etter. Jeg selv hadde ingen planer om noen fisketur i kanskje norges beste fiskeområde, men det minst ventede skulle skje!

Vel fremme i Svolvær, fant jeg meg en benk på bryggen og tok fatt i gitaren. Foran meg hadde jeg lagt et ark med påskriften “Jeg haiker fra Nordkapp til Oslo uten penger”, og håpet at noen ville sponse meg med noen kroner. På grunn av reisens tidsramme bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle dra lenger ut på Lofoten, men heller dra til Bodø dagen etter. Like ved der jeg satt lå turistkontoret og jeg gikk inn for høre om fergetider. Den informerte jenta viste meg rutetabellen, og jeg kunne lese at hurtigbåten skulle gå klokken fire dagen etter, altså søndag.

Klokken var ikke mer enn fem på ettermiddagen, og med vissheten om fergetiden dagen etter falt jeg virkelig til ro der jeg satt og spilte i solskinnet! Støtt og stadig klirret det av mynter som ble slengt ned i gitar-bagen. Selv om jeg var helt alene, var jeg slettes ikke ensom, men storkoste meg der jeg “satte en stemning på bryggen”, som ei dame sa til meg.

I syv-tiden kom jenta fra turistkontoret ut for å ta seg en pause. Hun het Trine og var oppvokst i Solvær. Trine var ei veldig hyggelig jente og vi satt og pratet noen minutter før hun lurte på om jeg ikke skulle være med å fiske når hun var ferdig på jobb. Overrasket takket jeg selvfølgelig ja til tilbudet og spilte videre mens hun jobbet den siste timen. Sammen kjørte vi til Kabelvåg og fisket fra hennes faste plass oppå et berg. Det beit godt, men vi slapp småseien uti igjen, og nøyde oss med den ene makrellen som jeg hadde dratt i land! Klokken nærmet seg midnatt, men teltet var ikke satt opp. Trine og moren hennes hadde sagt at jeg kunne få lov å bli over på sofaen. Maken til gjestfrihet som jeg møter her oppi nord har jeg aldri vært borti. Jeg ble servert bacalao til middag og multebær til dessert, og sovnet på sofaen et par timer etter midnatt!

Da jeg våknet i dag tidlig hadde jeg bare halvparten av hva billetten til Bodø kostet og satte meg igjen på bryggen for å spille. Etter noen timer kunne jeg veksle myntene til sedler og telte 400 kroner i hånda. Det var enda mange timer til båten skulle gå, så jeg la meg rett ut på et lite platå og leste og sov omhverandre. Det var nesten så jeg gikk glipp av båten der jeg sløvet i solen, men fikk hivd meg på i siste liten. Båtturen tok tre og en halv time og jeg sov stort sett hele veien. Fremme i Bodø fant jeg veien mot Fauske og i løpet av halvannen time banket jeg på døren hos tanta mi. Blir her til i morgen tidlig, men vet enda ikke hvor jeg drar, om det blir E6 eller kystriksvegen. Starter dagen med 100 kroner igjen.

Familien Holland — Den hollandske familien ga meg både pølsesnabb, kaker og en 50-lapp etter et par fremførte låter!

Trine — I flere timer fisket jeg og Trine (23) i Kabelvåg.

Svolvær — Sett fra båten, søndag.